Nabofrykt og beven i Dragon Age - Origins

Dragon Age: Origins er et enormt og tidkrevende spill, og da mener jeg bleie-og-intravenøst-tidkrevende. Derfor er det kanskje ikke så rart at denne artikkelen måtte deles opp. Dette er del 2, del 1 finner du her.

Dette er Sten. Han liker deg ikke.

En av mange meninger om fortellingen i Dragon Ag.. argh DAO er at den er enkel og "rett fram". Stor slem drage har stor slem hær, vil ødelegge verden, huff. Noe som forsåvidt stemmer. For å redde verden må hovedpersonen få folk fra forskjellige raser og kulturer til å slutte å krangle og holde hender i stedet. Når man har samlet hæren sin er det tid for et siste slag hvor den slemme dragen drepes og vips, verden er reddet. Klisjé! Men, vel, nei. Det radmagre skjelettet som vaklete forsøker å bære fortellingen i DAO kanskje noe kumbaya, men virkeligheten er heldigvis langt mer kompleks.

Kulturell utheksing: Dragon Age - Origins

Her lager de barn uten å ta av seg trusa. Det er derfor det kalles fantasy.

Dette er tredje gang jeg forsøker å skrive et åpningsavsnitt. Dragon Age: Origins. Hvordan i helvete skal man klare å beskrive et slikt spill på en forståelig måte? Jeg forsøker å begynne i det små.

Dragon Age: Origins er et rollespill. Hva nå enn det betyr. Man styrer en gruppe figurer, som har forskjellige egenskaper. Kampene går omtrent slik: Man pauser spillet, velger en (eller flere) av figurene, velger et angrep, og klikker på en fiende. Så setter man spillet i gang igjen og ser hvordan det går. Går det bra lar man bare spillet gå til kampen er over. Går det dritt - og det gjør det gjerne - pauser man spillet på nytt, banner, klør seg i hodet, velger andre muligheter, sender en liten bønn til noen hvis man skulle være av det religiøse slaget, og avslutter pausen igjen. Går det virkelig ille må man kanskje gå tilbake til et tidligere punkt, siden man forhåpentligvis lagret spillet for ikke altfor lenge siden. Og så ser man over mulighetene, planlegger litt bedre, og vader inn i kampen på nytt.

Ok! Da har jeg et åpningsavsnitt, flotte greier! Men noe annet jeg har: Et problem. Dette var ikke det jeg hadde tenkt til å skrive om. Jeg skulle skrive om sex, om valg, om hvordan spillet egentlig er en legokasse for fortellinger. Jeg har ikke engang nevnt at dette er et spill hvor man kan begå folkemord og fortsatt redde verden. Faen. Ok, vi prøver igjen.

En vill hest: Del 2

Leela havner i barslagsmål, prøver å redde en Jarl fra fangenskap og roter seg halvveis ufrivillig inn i en krig. Gjett hvordan det går.